Jeg sto opp idag. Husker ikke helt når. Sikkert fordi jeg ikke var våken. Jeg var i allefall plutselig ved Gulating lagmannsrett i dag klokken 09.00. Det var jo bra, for det var akkurat der jeg skulle være. Vi har om krim- og rettsjournalistikk på skolen. Idag skulle vi være med, som journalister, i en ankesak. Det er en voldtektsforbryter som anket dommen sin på åtte år og erstatningskrav på tilsammen nesten 700.000 kroner. Fæl sak.
Uansett. Det endte med at vi måtte vente over en time på at tiltalte skulle komme seg til rettslokalet på grunn av den ekstreme trafikken fra fengselet i Åsane. (Usikker på om jeg skal kalle ham tiltalt eller dømt, but you get the point.) Da han endelig kom, ba en av forsvarerene om lukkede dører. Det ble mehold fra dommerene, så klokken tolv måtte vi bare gå hjem igjen.
Jeg sovnet med en gang jeg kom hjem og våknet brått klokken tre. Da hadde jeg drømt at jeg hadde spist tidenes største måltid, så jeg konkluderte med at jeg var sulten og gikk på butikken. Jeg gikk hjem igjen og lagte meg kyllingwraps. Det skal jeg nok spise i morgen også. Og på torsdag. Det går ikke an å kjøpe og lage mat til bare én person. Jeg har en salat, som jeg må spise før den blir dårlig og en pakke med kylling som går ut på dato den niende. Det blir mange dager etterhverandre med samme mat veldig ofte.
Nå er det komt snø. Æsj. Det er mørkt. OG det er kaldt. Kulde er det verste som finnes. Jeg forsvinner alltid bort fra omverdenen om vinteren. Jeg er sikker på, om en går tilbake i innlegg fra år før, at jeg har nevnt at jeg burde få gå i dvale. Jeg er trøtt hele tiden, selv om jeg sover hele natten og rundt tre-fire timer midt på dagen. Noen av grunnene til jeg sovner midt på dagen, er fordi det er så kaldt. Da er dynen min så god at jeg bare legger meg under den. Jeg ligger der aldri lenger i fem minutter. I hvert fall føles det ikke mer enn det, selv om klokken og det plutslige bekmørket ute sier noe annet.
Dagens høydepunk, hver dag, er da jeg åpner Smarties-kalenderen min og får spise litt sjokolade. Men idag ble jeg skuffet! Jeg fikk et nissestempel! Hva skjer med verden? Jeg skjønte ingenting. Så jeg måtte ned på butikken igjen og kjøpe meg en stratos dobbel. Akkurat nå koser jeg meg med den og stempler meg på hånden.

Søt? Ja.
Jeg kom nettopp på at jeg drømte at jeg var med i et teater også. Jeg fikk hovedrollene i alle stykkene vi spilte. Men hver gang hadde regissøren også gitt den samme rollen til en annen jente. Vi kranglet og hatet hverandre. Til slutt fikk jeg hovedrollen alene og hun andre hadde fått en birolle som et lam. Men nå var vi altså venner. I drømmen, hvis jeg holdt en annen person på skulderen, kunne vi gå gjennom ting. Som et spøkelse. Ingen ble overrasket over dette, ikke en gang jeg. Alle ble glade og lykkelige over at jeg ville hjelpe dem. Men det var en person som spørte hvorfor jeg gadd å hjelpe. Da svarte jeg "Fordi det er gøy." Drømmen sluttet med at jeg så på mange personer i 50-tallsklær danse en dans ute i regnet mens de holdt mange fargerike paraplyer.
Jeg tror det klikker for meg snart. Jeg er blitt gal.